4. Mars var det opp klokken fem som vanlig for å jogge og klokken åtte var tía Fanny , tía Hanna og jeg i bilen for å dra til San jose. Rundt tolv var vi fremme hos Alejandra. Vi dro til sentrum for å hente pakkene til løpet dagen etter og så reiste vi tre timer for å dra til et området som var ganske kaldt ( Heheh bortskjemte meg frøs halvt ihjel når det var 18 grader ) hvor vi tok en del bilder før vi dro tilbake til San jose igjen.

5. mars startet med at vi kom for sendt til sentrum av San Jose hvor løpet var så vi måtte løpet fra buss stoppe til der løpet starter. Så var det vel bare å begynne å jogge så i løpet av 1 time og 11 minutter var vi ferdig med 10km og fikk medaljer og drikke. Hvis noen hadde fortalt meg i fjord at jeg skulle løpet løp på 10 km med over 4000 ticos ville jeg sakt aldri i livet .

Alejandra og Hanna hentet oss også dro vi til vulkan poas, kaldt her også men ekstremt fint. Veldig gøy å dra på skikkelige turistattraksjoner for du hører plutselig andre språk enn spansk. Så var det å dra hjem til Perez igjen.




Fredag 24 . Februar :

Tror aldri jeg har sittet så mye i buss før , men men det var vært det. Dagen startet med musoc bussen til San Jose klokken 430, og deretter vider til helt nord i Guanacaste. Vi brukte ti minutter på å skifte før vi dro til stranden , selvfølgelig skjedde det noe rart med bussen vår så vi måtte ta EN taxi de siste 16 km til stranden. Vi er litt usikre på om det finnes trafikk regler her nede , men men alt er en opplevelse. Når vi kom frem hadde vi ganske vondt i føttene , men vi overlevd det også. Vi var på stranden til klokken var åtte og alle var sultne så vi dro tilbake til hotellet og spiste middag og badet i bassenget.

Musoc buss med Ilma

Taxi

Lørdag 25 . Februar:

Frokost også strand. Planen var at vi skulle være på stranden hele dagen , men Silja ble stukket av en fisk så organisasjon ville ikke at vi skulle gå mer uti havet. Det var en utrulig fin strand og krystall klart vann , akkurat sånn som du ser i brosjyrer. Silja dro på sykehus for å sjekke foten så vi andre gikk rundt på stranden til vi fikk vite mer. Senere ble det en ganske spontan kanoping tur som varte rundt en time. Ekstremt gøy og vi gikk tilbake så vi kunne se dovendyr, og apene som var i skogen. Så vi så et dovendyr fra ganske lang avstand og tre sorter aper. Etterpå ble det tilbake på hotellet med mat og dans. Dans her nede er en ganske stor del av kulturen og angrer på at jeg ikke startet på kurs tidligere , men ikke så mye å gjøre med det nå. Vi danset og sang et par timer ( det måtte ha vært litt av et syn å se en gjeng på 11 studenter synge vivir mi vida og danse salsa ).

Søndag 26 februar :

Tidlig morgen for vi skulle endelig dra til Nicaragua. Å krysse grensen mellom CR og Nicaragua er ikke som å krysse grensen mellom Norge og Sverige her måtte vi gå ut av bussen ta med hele bagasjen og betale for å forlate CR . Deretter gå 100 meter i ingenmannsland for å så betale for å komme inn i Nicaragua. Selvfølgelig var skuldrene mine selvlysende rød fordi de ble solbrente på stranden dagen før så jeg måtte gå rundt hele dagen med en hette jakke til en av de andre studentene for ikke å bli mer brent, det var noen og 30 grader så det ble ganske varmt, kanskje jeg har lært ( men tviler ) .

Fra grensen fikk vi ny buss og reiste rundt to timer til en Jesus staute med stranden i bakgrunn. Etter rundt en time der dro vi ned til stranden men bare i en halv time før vi måtte tilbake til bussen for å dra til Granada hvor vi hadde et danse kurs i typisk Nicaraguansk dans minner veldig om den i CR, men tror de bruker skjørte mindre. Etterpå dro vi til hotellet og badet i bassenget rundt en time før vi dro ut og spiste middag, første biff på 7 måneder smakte så godt og bedre når jeg betalte under 100 norske for mat og drikke. Her møtte vi to norske også , som vi snakket med. Før vi dro tilbake til hotellet.

Nicapesos

Mandag 27 februar:

Startet med gladnyhet om at vi kunne overnatte en natt til hvis vi ønsket, alle sa seg enige og vi dro ut i byen. Første stopp ble å kjøpe solkrem, og så dra på en hengekøye butikk hvor de også lager dem. Så dro vi på et kunst marked i en halvtime før vi dro videre til masaya hvor det var enda et marked , hvor vi kjøpte litt av hvert ( inkludert kjærledyre for turen giraffen til vertsbroren min. ) Vulkan tur ble det også denne dagen hvor vi så lava. Deretter dro vi til managua hvor det var et stor jordskjelv 23 desember 1972 hvor hele byen ble ødelagt hvor det eneste som er igjen fra da er en kirkeklokke som stoppet når jordskjelvet traff. Også ble det litt shopping til slutt.

Tirsdag 28. Februar

Første del av dagen ble tilbrakt på strand og resten i gatene i Granada. Absolutt en by jeg vil dra tilbake til med venner, byen var veldig fin og mye liv. Vi drakk litt av vert sjokolade drikker inkludert sjokolade te , ekstremt godt .

Onsdag 1. mars

Reising reising og hotell i San Jose. Var ganske forberedt på å stå opp dagen etter tidlig formål jogge med tía Fanny. På grunn av lite søvn og at jeg savnet de hjemme veldig begynte det å tåre fra øynene mine , men det var ikke då mye annet vi kunne gjøre. Det ble en ganske koselig kveld men Ilma og Anna hvor vi hadde en del jente prat macern middag og syning på matbutikk og i gatene.

Torsdag 2 mars

Lenge uten tica familien min så ble ekstremt glad når jeg møte dem igjen. En uke uten dem var rart og det føltes som jeg hadde vært borte i to måneder. Santi og viki som hylte når de så meg igjen av glede og klemmer fra dem og alt. Setter så utrulig stor pris på disse herlige menneskene. Etter å ha vasket alle klærne mine gikk jeg opp til bestemor igjen hvor vi skrudde sammen et stereo anlegg og senere på dagen hadde zumba trening i stuen.




Våknet klokken 3 for å ta bussen til San Jose med Ilma. Deretter møte vi resten av utvekslingselevene og tok buss til monteverde. Når vi kom dit spiste vi og dro på en tur for å lære om kaffe dyrking i hvordan lage aztekersk kakao, dette var mest for å drepe litt tid , før vi dro på canopying. Om det er noe jeg anbefaler så er det canopying i Monteverde fordi det er ekstremt mange liner og ekstremt fin utsikt og et adrenalin nivå på det høyeste. Tror vi var i regnskogen i rundt fire timer så etter dette ble det middag og rett i seng.

Torsdag var det opp klokken fem for å spise frokost og sette seg i buss igjen for å dra til isla tourtuga. Utrulig fin "øde" øy med et helt utrulig klart hav. Her var det bading hele tiden og snorkling. Vi måtte dra ganske tidlig igjen for bussen fra San jose gikk klokken 630 på kvelden.

Kaffebønner

Kakao

Isla tortuga




Er mer hverdagslig en sommerferiene hjemme , men den er veldig annerledes. Mandag til fredag startes klokken fem med jogging sammen med tía Fanny. Mandag , tirsdag og torsdag kan jeg sove en time etter joggingen før jeg må gå til å jobbe på en instutisjon for barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine av ulike årsaker. Der er jeg fra 8-1 hvor jeg vasker opp kopper og fat , spiller fotball og leter etter insekter i bakken.

Når jeg kommer hjem går jeg som regel til Abuela hvor vi som oftest ser en film eller vasker hus. Så er det å spise middag og se mer film , snakking ( ofte snakking mens vi ser på film ) eller lakking av negler. Hver fredag drar de fleste til abuela hvor det er fellesbønn og sang.

I helgene er det mer vasking av hus enn i ukedagene for da har man som regel bedre tid. Og ellers så spises det mye is og frukt.




For litt over en uke siden døde bestefaren til vertsøskene mine. Av den grunn ble jeg presentert for mye religion og tradisjon på en gang, noe som jeg synes har vært veldig interessant og høre om og bli fortalt. Siden familien min Ef katolikker er der mange tradisjoner de har i forhold til når en person dør som jeg aldri har hørt om før.

Først har du dagen personen dør, ene vertstanten fortalte at da skal man være våken hele natten, ( veldig få gjorde det , men ble maks fire timer søvn på meg da det var veldig mange inntrykk og mange mennesker overalt). Dagen etter våknet jeg med kisten stående i stuen og mange venner av familien var der for å si adjø. Litt senere ble det kirke og gravlegelse.

De neste ni dagene til et bestemt tidspunkt er det oración ( en for for felles bønn)i cirka en time hvor alle som ønsker å komme kan komme, og kvelden avsluttes med mat og drikke til alle. I løpet av disse ni dagene er personen som er død med oss . Etter disse ni dagene er det en ny gudstjeneste hvor den avdøde forlater horden og blir født hos Gud. ( grunnen for at det er ni dager fikk jeg forklar var fordi fostret er i magen i ni måneder, og de ni dagene symboliserer det)

Etter denne gudstjenesten skal man ha en oración en gang i måneden på dødsdatoen i et år.

For meg har dette vert ekstremt spesielt å være en del av siden jeg kun sa hei til den avdøde en gang , men det har vært ekstremt lærerikt og interessant. Hele familien min vet at jeg ikke tror på Gud og har spurt mange spørsmål angående det , har ikke vært bare bare å forklare , men de respekterer det. Blir ganske gøyale diskusjoner også innimellom om det , siden vi har veldig ulike synspunkt.




Onsdag:

Våknet klokken 230 a.m for å spise frokost kle på meg og få med meg det jeg skulle ha med. Klokken tre våknet Fanny ( Vtante) som kjørte meg og Ilma til bussstoppet. Fra San isidro til San jose et det tre og en halv time. Etter å kommet til San jose møtte vi de andre utvekslingsstudentene og vi dro videre til guanacaste. Når vi kom frem brukte vi noen få minutter på å skifte klær og så dro vi på stranden. Etterpå gikk vi opp å spiste kokosnøtt og middag. På kvelden dro vi et annet sted for å snakke og leke leker , men alle var så utrulig trøtte at vi holdt på å sovne.

Torsdag:

Etter at vi hadde våket spiste vi frokost , fikk på oss badetøy og på en ny strand. Vi var der et par timer før vi dro på stranden vi var på dagen før for å surfe. Utrulig gøy og vi var i vannet i mange timer. Så spiste vi pizza og badet mer i havet.

Fredag:

Våkent rundt 3 a.m av at rommet var iskaldt, prøvde å sove lengre og ga opp rundt seks . Stranden igjen. Siden vi dro klokken elleve hadde vi ikke så veldig mye tid. Rundt halv ett sa vi hadde til Leah ( amerikansk utveksling student som reiser hjem igjen neste uke). Så var det flere timer i buss , spiste og videre. Ilma og jeg måtte rekke en buss til San Isidro 630. p.m så det ble ganske mye stress når når klokken nærmet seg og vi ennå var langt unna. Vi ente opp med å akkurat rekke den og kom oss avgårde gjem igjen. Tia fanny hentet oss på buss stoppet og kjørte oss hjem igjen. Så rundt klokken 11 p.m var jeg i huset og møte den andre vertsbroren og snakket litt med familien før jeg gikk opp for å legge meg.




På lørdag fikk jeg melding fra vertsorganisasjonen om å pakke alle sakene mine i løpet av den neste halvtimen for jeg skulle bytte familie. Klokken halv tolv kom en av personene som jobber i organisasjonen for å hente meg , og alle sakene mine. Vi tok taxi til buss- sentralen i San isidro , gjett go ganger hvem som trudde hun hadde glemt mobilen i taxien. Etter mye ringing mellom taxier om noen hadde en mobil i baksetet , bestemte jeg om den mye vertsmoren min for å dra , sannsynligheten var svært liten for å finne den uansett.

Kom hjem til det nye huset mitt som er et helt annet nabolag en hva jeg har bodd i tidligere , kan trygt si at jeg bor på landet , men det tar kun ti minutter med buss til sentrum av San isidro. Fikk ordnet rommet litt før vi spiste lunsj og senere dro opp til vbestemor. Her kan man trygt si set var fult hus , og flere kom etter hvert. Utrulig koselig og vi var der noen timer før vi dro hjem , spiste litt til og gikk til bake senere på kvelden. Rundt ni dro vi hjem og jeg sovnet pladask, mange nye inntrykk og ekstremt mye spansk på en gang, men utrulig herlig.

Søndag:

Våknet veldig tidlig av meg selv rundt klokken seks , prøvde å sove litt til gikk ikke helt. Lette litt til etter mobilen min ettersom jeg ikke hadde sett den siden taxituren på lørdagsformidag var ikke det stort jeg håpet på, det gjorde jo gleden av å finne den større. Hadde masse meldinger og tapte anrop jeg gikk igjennom ringte til Norge for å fortelle hva som hadde hent det siste døgnet. Klokken nærmer seg rundt åtte på dette tidspunktet så jeg hørte July rope om jeg bar våker og hadde dusjet (her skal man dusje hver dag uansett hva ) og om jeg kom opp til bestemorhuset. En time senere etter mye slit med å få opp døren av alle ting Lom jeg meg opp dit , hvor vbestemor spurte om jeg hadde spist frokost. Når jeg svarte nei sto frokosten på bordet omentrent tjue minutter senere.

Etter frokosten gikk jeg og July for å plukke appelsiner. Senere spilte vi en del kort , og andre spill og lekte med Vicy og Santi ( forkortelser på de to treåringene i slekten.) skulle ikke lenge til for at de ikke var mer sjenerte for meg , dagen før turte ikke Viky å se på meg engang , i dag gikk hun bort og skulle leke med meg hele tiden. Siden det er tredje søndag i advent ble det en del bønn senere på kvelden med tenning av adventsstake.

Måtte bare slenge alt i kofferten , hadde ikke tid til å brette osv. Så det resulterte i at det ble ekstremt mange poser også .

Appelsin sanking i hagen

I løpet av dagen kom også tanta som elsker frukt så fikk prøve det som ser ekstremt ekkelt ut , men smaker helt himmels😍 ¡que rico !




Er det en ting som er sikkert, så er det at utveksling ikke alltid er enkelt. Du er mange mil fra alt og alle du kjenn. Det er vanskelig å forklare andre hva som er vanskelig for du vet faktisk ikke selv. Et av problemene mine er at jeg har ei i klassen som trur jeg er hjernedød og ikke skjønner noe. Dette er selvfølgelig ei av venninnene til hun jeg kommer best overens med. Hver gang vi skal ha med noe på skolen ( mat, papir, saks lim you bane it) så spør hun "tok du ikke med noe" å ser på meg med et dumt blikk. Stiller hun meg et spørsmål går hun alltid gjennom en tredje person selv om jeg skjønner det, og dette trykker meg bare ned og gjør at jeg blir litt irritert for å si det sånn. NEI, jeg kan ikke alt, men jeg prøver, jeg prøver å bestå et skoleår ikke på morsmålet mitt, ikke på mitt andre språk , men på mitt tredje!

Også har du hjemlengselen som er det værste som jeg har noen gang opplevd. Det har ikke vært så vanskelig å vite at vennene mine møtes og har det gøy i lag, det har ikke vært så vanskelig å få bilder av dem som jeg trudde det skulle bli, men det som er vanskelig er å ikke gjøre de tingene som har vært en selvfølge for meg i mange år. Jeg savner det å vaske stua , kjøkkenet, badet osv. Trudde aldri man kunne savne det da ( mamma og pappa jeg trenger ikke å gjøre dette ekstra når jeg kommer hjem, det er nokk sånn som før jeg dro.) jeg savner å krangle om hvem som skal ta ut av oppvaskmaskinen. Jeg savner å krangle ukentlig med mamma over lekse bordet med matteboken. Jeg savner å lekeslåss med lillebrødrene mine. Og jeg savner å være sint på dem alle, for det er veldig vanskelig nå. Men det jeg savner aller mest er når vi ikke er sur lenger på hverandre og vi enten har tid eller tar oss tid til å se film, gå på kafé eller på geocaching ( som er litt harry) og natta klemmene til mamma.

Mitt i alt dette som bare bygger seg opp innimellom kommer det en del tårer. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og vil egentlig bare kle på meg en badedrakt og joggesko for å gå til atlantern og begynne å svømme hjem igjen.

I dag var en slik dag , ikke en gang en hel dag, det ble sånn når jeg skulle gå hjem fra skolen. Jeg bestemte meg for å gå på bokhandelen for å kjøpe noen postkort, og det må ha vært den beste beslutningen på mange uker. Jeg gikk opp til andre etasje for å spørre om de hadde postkort( hvor det kun er en person som jobber), med dårlig spansk og litt forklaring skjønte hun hva jeg mente og viste meg hvor de var. Da jeg sto å så på det stusslige utvalget av postkort ( var ikke så mange , men det er ikke en typisk turistplass jeg bor på heller), begynte hun å snakke til meg. Tror jeg snakket på ganske dårlig spansk med henne i en halvtime, hvor hun blant annet fortalte om noen av de fineste plassene her, om vulkaner i nærheten og om stranden Manuel Antonio som ikke er så langt unna, skal vist være noe av det fineste Costa Rica har å by på , med aper, små krokodiller og hvis du er heldig kan du se dovendyr. Jeg fortalte litt om Norge og Lofoten, og det er bare helt fantastisk å møte mennesker som tar seg tid til å høre på meg og min dårlige spansk. Før jeg dro sa hun at hun likte veldig godt å snakke med personer som kom fra andre steder fordi hun lærte mye nytt om andres og om holdningene til mennesker andre steder.

PS. Trenger ikke hundre telefoner nå på om det går bra med meg, for det trenger dere ikke å bekymre dere om. For det meste går bra tilslutt. Som min geniale venninne Anna har sakt til meg: "livet handler om erfaringer ? Ikke sant ? Det står masse erfaringer for tur og ikkje minst opplevelsa!" Så da får eg vell bare bær enig med ho, og tenk at hjemlengsel også er ei erfaring.




Onsdag morgen våknet jeg klokken fire for å ta bussen til San Jose, noe som tok tre timer. Når jeg om Ilma kom fram ( svensk utvekslingstudent som bor i samme by som meg) ble vi møtt av to personer som jobber i organisasjonen vår. Vi kjøpte billetter til retur også gikk vi ut i bussen hvor flere allerede ventet. Vi hentet de siste også dro vi til stranden ( tre timer til i buss) Da vi kom frem var vi ganske raske med å gå ned til havet å bade og det var super herlig. Etter å ha spist middag tok vi bussen ned til baren hvor det var karaoke og alle sang for full hals. Var et par som var på ferie der som fikk ganske mye gratis underholdning. Vi sang og danset i noen timer før vi måtte opp på rommene våre for å legge oss.

Torsdag våknet jeg tidlig, de andre Utvekslingsstudentene sov eller var på å så på fugler. Klokken åtte spiste vi frokost. Etter frokosten deltes gruppen i to. Jeg dro på stranden med fem andre hvor vi lekte på sånn flytende lekeplass. Vi hoppet ganske fort av da de andre utvekslingsstudentene kom ut til oss og fortalte at vi måtte betale. Da gikk turen til bassenget hvor vi spilte vann volleyball og senere aerobic noe alle var med på. Så splittes vi igjen noen dro å spise pizza , men vi andre dro på en lunsj bufe hvor det var litt europeisk mat.vi spiste oss veldig mett før vi tok bussen ned til bassengområde . Der spilte vi sandvolleyball, badet i basseng og var på et dansekurs. Etterpå dro vi til stranden igjen hvor resten var og vi tok masse bilder og badet. Vi gikk opp spiste middag og gikk ned til bassengområdet igjen for mer bading.

Siden dagen etter var siste dag våknet mange av oss litt før fem så vi kunne gå ned til stranden klokken fem. Vi tok en del bilder og badet også gikk vi opp for å spise frokost. Som sagt var dette siste dagen av turen så vi tilbrakte nesten hele dagen i vann, enten hav eller basseng. Klokken 12 på formiddagen satt vi oss i bussen til San Jose hvor vi fikset litt visum papirer og sa hadde til hverandre. Jeg og ilma var tilbake i byen vår cirka halv ti. Da var det å sette oss i hver sin taxi hjem og sove.

Jeg og Ilma før vi dro til San Jose

Lite stopp for å se på krokodiller

Rea ( finsk) og Charlène ( sveitsisk) med litt av desserten for 6 personer.

Tror det snakker for seg selv, i tillegg spiste vi is og frukt.

Flere ganger når vi badet fløy papegøyer over hodet vårt.




OK, hvor blir det av tida, den går iallfall ekstremt fort når jeg innser at det er to måneder siden jeg landet i San José.

I løpet av den siste tiden har jeg begynt å fått hverdag igjen, utrulig nokk så har jeg savnet det. Jeg begynner å forstå det som blir sakt i timene (er jo med fra starten av kapitlene også det hjelper veldig). Hadde til og med en time med kjemi tidlig i september hvor jeg forklarte en venninne hvordan hun skulle tenkte å løse problemet på spansk ( følte meg som en verdensmester)

jeg har fått testet et costarikansk sykehus på grunn av at jeg ble bitt i foten av en hund. Var veldig bestemt på at jeg skulle på sykehus etter det selv om familien mente det ikke var nødvendig. Gikk heldigvis helt fint , men det å bli bitt av hunder tar jeg ikke lett på og særlig ikke løshunder i Latin-Amerika. Ble litt mer skeptisk til hunder etter dette, hvis jeg ser en hund og kan unngå å gå forbi den gjør jeg det.

Jeg har lært at det å ha grønne tupper i håret ikke er positivt her med tanke på skolen. Hadde en voldsom hodepine en dag på skolen og endte opp med å gå til noen mennesker som jobber i sekretariatet. De var mest opptatt av å skrive en lapp hvor det sto at jeg hadde brutt en regel fordi håret var grønt. Da ble det ny tur til frisøren for å klippe det ganske kort og farget det mørkt. De i klassen var ikke så happy for det fordi de mente at hårfargen passet så godt til øynene mine.

Hatet mitt for svarte ballerina sko blir bare større og større for hver dag , men det et vell slik det blir når man bruker det hver dag (tenk den gleden i mai når de går i søppel bøtta.)

Vi utvekslingsstudentene som har samme underorganisasjon snakker veldig mye sammen om alt så har noen et problem alt fra hjemlengsel til sykdom ( vi blir ganske fort syke her de fleste har hatt mageproblemer. En helomvending i kost og vann med andre bakterier s blir det slik.) Dagen jeg ble bitt i foten sendte jeg melding til en annen i gruppen som sendte en del tips.

Så kan jeg jo også fortelle at siden det er regntid her nå regner det nesten hver dag. Jeg er ikke så flink å huske å ta med paraply når jeg drar fra huset og i skolevesken har jeg ikke så veldig god plass. Flere ganger har jeg kommet hjem gjennomvåt slik at det drypper av meg( ser egentlig ut som jeg har hoppet i havet med alle klærne på.) Må ho innrømme at jeg ikke er så veldig fan av paraply heller da jeg ofte blir søkke vått selv når jeg har brukt den, kanskje jeg må på kurs for hvordan man bruker paraply. Jeg har prøvd regnponcho også ble gjennom våt av det så nå går det på en kombinasjon av begge ( når jeg husker det) , blir ikke fult så vått men må skifte med en gang jeg kommet inn døren.

Ellers så skjer det ikke så mye nytt. Ting begynner å falle på plass og jeg føler meg veldig hjemme her (begynt å skjønne at dette er livet mitt og ikke en ferie.) familien er fantastisk og vi kommuniserer mer eller mindre uten problem nå( litt ekstra tålmodighet var løsningen for min del) fått veldig streng beskjed om at norsken min begynner å bli være, noe jeg selv også merker.

Ble en del styr når jeg ble bitt i foten. Alt hikk helt fint da.

Farget håret tidlig denne måneden.

Men på grunn av skoleuniform regler som jeg og mange i klassen ikke har fått med oss måtte det farges igjen. Var også grunnlovsdag her den 15. September

Det er ikke bare sol og varme her....

Bildene viser det ikke så godt, men det er elver hvor det er asfaltert som renner ned gjennom gatene hvor jeg går. De fleste som kjenner meg vet at når jeg er så gjennomvåt gir jeg en god faen og da orket jeg ikke mer paraply, får det hjalp ikke så mye.

Marerittene selv.




Jeg har hatt alle prøvene som de i klassen min har hatt, og ja alle er på spansk ( ikke engelsk da) tror jeg hadde tre dager på skolen før jeg hadde min første prøve i et språk jeg ikke mestrer og et fag jeg aldri har hatt før. Kan jo fortelle at her er det tre trimester i løpet av et skoleår, i løpet av hvert trimester har vi to prøve perioder hvor du har prøve i alle fagene.

Fysikk prøven gikk overraskende bra, men jeg støyt fordi du må ha 70 prosent for å stå. Må innrømme at det hjalp på selvtilliten at jeg hadde flere poeng en noen av de i klassen min, som har snakket spansk hele livet sitt. Har aldri brukt så mye tid på skolearbeid som jeg har gjort her nede, men alt må oversettes også. I civica som er costarikansk politikk gikk det ikke så bra da jeg ikke viste om prøven og fikk ikke lest( dagen før var det jeg var å snublet så jeg lå med ispose hele kvelden på kneet, selv om det bare var et skrapsår) Neste prøveperiode MÅ karakterene opp hvis ikke risikerer jeg å må dra hjem, så det er vell bare å lese.

Er en stund siden jeg skrev dette og prøvene var, på grunn av lite Internett tilgang har det ikke blitt publisert før nå. I slutten av september starter prøveperiode 1 termin 3 hipp hipp hurra ( ironisk ) og dette må gå ganske mye bedre.

Planen for prøvene som var i august.

Fysikk prøven.

Matteprøven.

Mitt fantastisk dårlige forsøk på politikken her, brukte elle melle deg for telle på fleirvalgsoppgave.

Historie hvor jeg også har bedre resultat en noen i klassen.

På spansk ble det enda mer elle melle så hvis noen har flere regler så taes det imot med stor glede, da jeg begynner å bli lei av de jeg kan.

Ja jeg valgt det alternativet bare for det sto jul, men det var rett så jeg er fornøyd.

Fikk en god karakter her på sammarbeidsprøve, men ei av de jeg samarbeidet med ble litt irritert på meg.

Trudde selv dette skulle være enklest, men ble en del tullefeil på engelsken, vet ikke helt hvorfor.

Så var det en psykologiprøve. Dette tror jeg er noe av det rareste jeg har opplevd på skolen noen gang, hadde ingen time pyykologi før denne prøven og viste ikke hva temaet var før prøven var levert ( klarte plutselig å oversette )




15. September er nasjonaldagen til Costa Rica, men det blir ferier hele september. Det er flagg og pynt i fargene til flagget overalt ( det er mer pynt en jeg bruker når det er jul, ELSKER DET) Gikk ut av huset i da rundt 10 på morgenen for å sette meg å se side om side på en Internett kafé, på tur dit oppdaget jeg en parade. Dette måtte jeg få med meg så side om side fikk vente litt til. Vet ikke helt hvor mange mennesker det kan ha vært i paraden, men antar det var rundt 500 pluss alle som sto på siden og så. Det virket litt som et 17. Mai tog bare større , mer gjennomført og viktigere for dem. Mange danset baile Topico ( noe jeg har startet å lære meg) fra ulike danseskoler. Det var klovner folk på stylter og veldig god stemning. De fleste vet jo at jeg elsket det når det er masse mennesker samlet og det bare er en helt herlig stemning. Sier vell litt om stemningen når de uteliggerne jeg går fordi hver dag ikke satt på bakken å så ut som de ville gi opp livet, de danset sammen med folk og så ut som de hadde det veldig gøy. I kveld skal jeg dit jeg har vært å jogget å se på flere mennesker som danser ( danse læreren min sine elever også for å bare se hvordan dansen er har jo aldri sett noe lignende før jeg kom hit) kjenner jeg gleder meg til 15. September hvis det er sånn her det blir.

video:video




Ja , jeg bruker skole uniform her. Jeg tenker ikke på det som noe spesielt lengre for jeg er blitt så vant til å vite hva jeg skal kle på meg hver dag. Fått en del spørsmål om hvordan den ser ut då jeg leger til noen bilder av de.

Her er den vanlige. Har valget mellom bukse og skjørt.

Alle klassene har sine egne t-skjorter også, men det er kun få dager i året de blir brukt.

Då er det den jeg liker aller minst og ikke bruker så mye siden jeg ennå ikke har hatt en gymtime her. Har lovet folk hjemme at jeg skal bruke denne i noen gymtimer i Norge.




Jeg er utrulig heldig. Mye har jeg tatt for gitt og ikke forstått hvor viktig det er for meg. Det å bo så langt borte fra alle venner og familier og være "helt aleine " setter ting i perspektiv. Det tok ikke så langt tid før jeg faktisk skjønte hvor heldig jeg har vært. Jeg har tatt mye i Norge som en selvfølge og det har vært en selvfølge for meg å ha gode venner hele tiden som forstår når noe ikke er helt fantastisk, jeg har hatt familie som vet hvordan de skal oppføre seg rund meg når jeg er små syk.

Så helt alene er jeg jo ikke for jeg har mulighet til å snakke med alle over nett noe som hjelper mye, men det må også begrenses for jeg skal jo faktisk leve et liv her, og ikke i Norge dette året. Siste gang jeg så alle vennene mine var tre måneder siden ( ikke helt sant før jeg har ikke sett Mia siden januar) , det virker både lengre og kortere siden. Dagen vi fikk sommerferie var noen samlet hjemme hos meg. Dagen før jeg reiste til Bodø var vi et mindre gjeng hos Dina, her sa jeg hadde til masse mennesker som jeg først da skjønte hvor mye de betyr for meg. Jeg fikk kort fra dem som jeg leser nesten daglig. Uten mine fantastiske venner hjemme i Norge ville jeg aldri klart å reist så langt fra alt og alle. Det er helt utrulig hvor mye galskap dere har taklet fra meg i løpet av de årene vi har kjent hverandre. Tusen takk, til både venner og familie for alt dere har gjør for meg slik at jeg har det så bra.




De fleste som kjenn meg veit at det skal ekstremt lite til før eg blir rastløs. Det må skje noe nesten hele tiden vist jeg ikke skal være rastløs, og det å kjede meg er jeg ikke spesielt glad i ( ganske sikker på at de fleste har set slik). Hjemme har jeg ikke trengt å kjedet meg på ganske mange år da det alltid er en serie på Netflix jeg kan se på , men på grunn av at ikke har nett er Netflix slettet på mobilen. Bøker er en god erstatning det er bare at her er det ikke veldig enkelt å finne en bokhandel, utvalget når du først finner en er ikke å veldig stort og det er iallfall ikke på engelsk. Det å skal prøve å lese en roman på spansk er ikle bare bare når man ikke kan språket så det føles litt håpløst. Det har jo funket å ringe til folk hjemme i Norge, med dessverre er ø det bare en kort stund og mobilregningen blir fort stor av det. Så i dag tidlig gikk jeg dit jeg og Ro løp for noen uker siden. Jeg innså at det var større området en jeg først trodde og var vell der i tre timer hvor jeg har gått og løpt. Ja jeg løper her selv om jeg hater det, men det er nesten den eneste tiden jeg kan bruke joggesko noe jeg ekser å bruke så det kan ende med at jeg tilslutt liker å løpe. Var vel ute fra ni til tolv så det stekte godt så svetten rant. Det var ganske masse folk her siden området er stort og det er mulighet for å spise her, det er lekeplass for barn , basseng som jeg ikke fikk tatt bilde av og ganske mye mer ( det var noen som hadde korps øving der også)

Det var tennisbane der.

Basketball bane.

Fikk kjøpt meg ei flaske vann når jeg gikk hjem, den var tom før jeg var hjemme.

Her jogge/ gikk jeg flere runder.




En måned i Costa Rica allerede? Det er sykt! I løpet av den tiden har jeg vært så heldig å bli kjent med et fantastisk gjeng utvekslingsstudenter. Begynt å føle meg hjemme , kunne kommunisere mer på spansk å skjønne hva andre sier til meg. Klart å dette etter skolen og fått et sår som vertsfamilien behandlet som om jeg har knekt alle ben i kroppen. Jeg er jo vant til plaster , men her var det kremer og ispose for et het vanlig sår. Jeg har fått badet i Stillehavet og vært på sirkus. Fått snakket med mange hjemme og hatt prøver på spansk, ( resultatene er nok ikke så gode , men gjorde mitt beste) Jeg har vært å jogget, utrulig nokk. Det er veldig rart å tenke at det er en måned siden jeg sa hadde til Lofoten. Tiden har gått ekstremt fort, så før jeg vet noe så er jeg vel hjemme i kalde Norge.

Jeg, Danniella (prinsessa) og vertssøster María.

Fra bilen til stranden.




Alle har vell minst en slektning som alltid gir deg mye mat/ kake og syns du spiser for lite. Dette er livet mitt her! Tror ikke jeg noen gang har spist så mye som her, jeg spiser frokost, lunsj, middag , drikker kaffe to ganger om dagen med noe å spise til også blir det en del frukt. Porsjonene jeg får servert er ikke akkurat små heller. Matlysten min går som regel ned når det er varmt, og det skal ikke mye til før at jeg er mett. Har etter noen uker lært det viktigste uttrykket på spansk "estoy llena" - jeg er mett.

Papaya fra hagen og ananas.

Dette må være verdens beste frukt kalles momones, de er fra hagen til vertssøsteren min.

Så var det endelig noe jeg ikke likte, smaken var veldig god, men frukten var litt kornete.




Fotene mine har skapt problemer for meg i ganske mange år. Først var det da jeg gikk i femte klassen tror jeg da jeg spilte håndball uten dempere, brydde meg selvfølgelig ikke om at det gjorde vondt i helen under kampen og etter kampen var det å ise den ned med ispose så jeg kunne spille neste. Dette skapte problemer i flere år med hellene mine, jeg gikk på tå og på sidene når jeg begynte å få vondt opp gjennom kroppen for den ble feil belastet. Så var det et år nesten uten problemer ( måtte tøye akillesen ofte , men ellers ingenting.) Så skulle vi spille fotballkamp i niende, under oppvarming klarte jeg å tråkke over ganske kraftig (hørte en del knekk , men heldigvis var det ingen ting som knakk eller ble slitt av.) Etter dette ble leddbåndet i ankelen ganske slapt og det skulle ikke mye til før jeg tråkket over, den mest komiske må ha vært i bassenget i vannet. I løpet av de neste to årene var det mange isposer, støttebandasje, krykker (som jeg egentlig ikke brukte ) og sportstape. Har ikke tråkket over siden slutten av tiende da vi var på klassetur og spilte fotball. Den siste tiden har jeg fått et nytt problem, GNAGSÅR hele tiden. Dette startet i Lofoten i mai da jeg gikk på fjelltur. Jeg gir meg ikke så lett så jeg gikk bare i sokkene opp isteden for opp skulle jeg. Et par uker senere skulle vi gå samme tur på skolen gnagsåret var grodd såpass at jeg ikke tenkte mer på det, fikk selvfølgelig et ganske fint nytt gnagsår der det hadde vært tidligere. Gikk en del i Spania også når vi var på ferie og en del i Bodø før jeg reiste ned hit så sårene har vel aldri fått grodd. Jeg reiste med gnagsårplaster på helen fra Norge, men det begynner å bli en stund siden så jeg tenkte ikke på dette som et problem lengre (dumme meg.) I helgen har jeg vært å trent med Ro og kompisen hans. Gnagsåret har blusset opp igjen og om ikke det var nokk så har jeg et på lilletåa og under fotsålen (hvordan det er mulig vet jeg ikke) Jeg har innsett at det kanskje ikke er fotene sin feil alt dette, men kanskje min? Skal prøve å la gnagsårene få gro seg ferdig, lover ingenting ( før det vil mest sannsynlig være en løgn)




.... Er det verste med å bo her. Jeg må smøre meg med mygg middel hver dag og tenne en myggspiral på rommet, men det hjelper ikke. Jeg har aldri vært så oppspist som jeg er akkurat nå (ikke engang i skogen i nord Sverge) I løpet av de 10 dagene jeg har vært hos familien og de to ukene jeg har vært i Costa Rica har jeg cirka 50 myggstikk. Selvfølgelig klør jeg alle opp så de begynner å blø , og jeg får litt kjeft av vmor. Så får jeg et nytt stikk og det er på en igjen.

Dette er bare de mest tydelige ( har selvfølgelig skjørt på skolen så de vises hele tiden)




På lørdag dro jeg María og Daniella på besøk til Ilma ( svensk utvekslingstudent dom også bor i PZ.) Det var helt rart å kunne snakke norsk til noen som skjønte hva jeg sa. Vi ble sittende å snakke en god stund før vi dro hjem igjen.

Dette er Ilma ( bildet er fra soft landing campen)

Søndag var vi en tur på stranden som var utrulig fin, men litt for heftige bølger for å bade ordentlig, så jeg håper senere vi kan dra på en strand med mindre bølger slik at jeg får badet.

Stranden vi var på

Naturen her er helt utrulig fin (blir sikkert å se hvor fin den er i Lofoten også når jeg kommer hjem)

Mandag var det skole igjen. I et av fagene var vi på utflukt hvor vi fikk se fengsel, forhørsrom , det rommet man ser på alle filmer med kriminelle hvor du kan se dem , men de kan ikke se deg og mye mer ( var selvsagt fri for strøm og fikk ikke tatt bilder) Jeg snakket med mamma noe som ikke er veldig enkelt når man har så mange mil avstander så det ble litt tårer , men heldigvis hadde jeg klassekamerater rundt meg som fikk meg raskt til å smile igjen. På kvelden dro jeg , Damaris , María og Daniella på sirkus. Det var helt annerledes enn det er i Norge.

Følte meg ikke veldig gammel da jeg ble kjempe glad for å se disse figurene

De kjørte med motorsykkel i en metall ball




I dag var det første skoledag for meg. Jeg våknet rundt fire tiden siden jeg må re opp sengen , dusje og koste gulvet før jeg spiser frokost (vet ikke om det var d vmor mente siden det ble sakt på spansk.) så var det skole da, jeg gikk sammen med Ro vi snakket ( han snakket mest mens jeg latet som jeg forsto hva han sa). Klokken sju startet skolen med min første time med fysikk, som er vanskelig nokk på norsk, men spansk drøm videre. Så var det to timer jeg ikke skjønte hva var, men vi så film i to timer. Så var det to timer biologi med verdens rareste lærer som ville at jeg skulle snakke norsk. I dag var heldigvis en veldig kort dag så jeg og Ro gikk å kjøpte is på Mc Donalds som vi spiste samtidig som vi gikk hjem. Nå har jeg lekser fra AVE ( organisasjon i CR ) , biologi lekse og så må jeg prøve å forstå noe av fysikken.




På lørdag kom jeg frem til familien, men på grunn av lite tid og dårlig Internett har jeg ikke kunnet skrive noe. Familien min er veldig snill og tålmodig med min dårlige spansk. Familien min består av mi mama, tre søstre, to hunder og ei prinsesse. Alle bor ikke i samme hus så her jeg er bor mi mama, yngste søster og en hund. Familien min har tatt meg til flere av deres venner og slektninger. Jeg har ikke Internett i huset jeg bor i så jeg bruker 3G, så dere trenger ikke bekymre dere hvis dere ikke får tak i meg med en gang.

Sminke speil

Rommet mitt er veldig stort...

..Med eget bad...

....Og egen utgang til hagen.

La prinsesa




Onsdag:

Når vi landet, hadde hentet koffertene og alt sånt gikk vi ut til ankomsthallen. Der var de som jobber i vertsorganisasjon her. Førte de gjorde når de så oss var å klemte oss. Etter dette dro vi med buss til Klostret vi skal bo i de neste dagene hvor vi kunne få dusje og legge oss for å sove.


Jeg og Silja når vi snart var  i Panema.

 

 

Torsdag:

Våknet klokken seks lokal tid, ryddet litt på rommet jeg er på (ble litt kaos etter i går med å finne klær og sånt. 0830 dro vi en buss ut til en by hvor vi spiste frokost. Før frokosten var vi i en kirke hvor vi gikk rundt for å se og ta bilder. Etter frokosten satt vi oss i bussen igjen for å reise til en ranch, her var det hunder og hester ( en av dem var veldig påtrengende, plutselig var den bak deg) I tre tiden dro vi på et stort kjøpesenter hvor vi kunne kjøpe klær, mat og alt annet vi ønsket, Vi skulle møtes klokken fire igjen, og da var det to Amerikanere og to fra Sveits som også skal være sammen med oss her. På kvelden satt vi å spilte , kort, lærte navnene til hverandre og hadde det ganske koselig. På grunn av tidsforskjellen valgte jeg Silja (Norsk) og Erik (Svensk) å være våken å spille på PCen . Klokken ti valgte vi å gå å legge oss siden vi skal spise frokost klokken åtte i morgen tidlig.



Frokost første dagen 

Her går man tur med sauer også

SAMSUNG CSC

En av mange lysekroner i kirken vi var i.
 

 

Fredag:

Våknet rundt fem fordi jeg frøs, de fleste var våken da så vi gikk ut å snakket. Siden det var lenge til frokost delte vi en halv baguette. Rundt halv åtte var alle våkne så vi spilte basketball.  Klokken åtte var det frokost som besto av frukt og pannekaker. Etter frokosten fikk vi en del informasjon om kulturen, familien og litt spansk undervisning. Når alt dette var ferdig satt vi oss ned hvor en spilte gitar og de andre sang, dette var veldig koselig siden det føles som hele gruppen er veldig sammensveiset. I sju tiden kom det dansere som var fra Costa RIca, de viste oss litt tradisjonell dans, etter det hadde vi et lite salsa kurs. Så ble det endelig middag, som besto av ris, kylling,erter og potetgull.  



Lunsjen vi spiste i går, det var dette, salat og drikke til circa 80 norske kroner.

video:img53681

Kommer til å savne å stå opp og møte alle disse fantastiske menneskene.

 

 

Lørdag:

Våknet klokken halv seks, gikk i dusjen som er iskald. Siden dette er siste dagen i klosteret pakket jeg kofferten og ryddet rommet. Litt før åtte skal vi gå ned å så spise frokost, gå  på sentret før å ta ut penger slik at vi kan betale og til slutt tar vi bussen for å møte vertsfamiliene våre.

 




Endelig, nu er jeg fremme trøtt etter mange timer først på Gardemoen, etterfulgt av mange timer i fly.  I Amsterdam møtte jeg de andre som skulle til Costa Rica med Explorius. Tilsammen er vi n personer 2 fra Norge, 1 fra Finland, 4 fra Sverge og 2 fra Danmark. De neste dagene blir det Soft Landing Camp i San Josè.  

Reisruten min:

Bodø-Oslo 1240- 1405

tidsfordriv på Gardemoen 

Oslo-Amsterdam 0630-0820

Amsterdam-Panema 1305-1700 (høres ikke så lenge ut, men er lokale tider så det ble cirka 11 timer)

Panema-San José 1924-1953 (tids forskjell her også så det var 1.5 time) 

Etter 10 timer i fly var det en lettelse å se at vi nærmet oss.

Flymaten var egentlig ikke så ille (til å være flymat da), men vil ikke spise det på en stund.



Trøtt å fremme i Costa Rica, ENDELIG!!




Overskriften sier vel det meste, men til de som ikke skjønner det så har jeg fått vertsfamilie. Familien består av en vertsmor, 3 vertssøstre som er eldre enn meg og ei jente på seks år. Jeg skal gå på en skole som heter liceo UNESCO. Med kun 22 dager til avreise gleder jeg meg veldig mye, samtidig som jeg nyter noen late dager i Spania.

🌴

Utsikten fra terrassen med de to havene.




Etter bare noen få uker etter skolestart i niende klasse begynte jeg å se på muligheter for å reise på utveksling, og det tok ikke lang tid før at jeg bestemt meg for å reis til et utradisjonelt land. Første plan var at jeg skulle til India ( skolen ville vært på engelsk og siden engelsk også er et av de offisielle språkene i India,så jeg ikke et problem med det ) , men da alle organisasjonene det var aktuelt å reise med for meg stoppet å sende dit måtte jeg ha en ny plan. Heldigvis har jeg noen som turte å utfordre meg litt mer, altså å ta utvekslingsåret i et spansk talende land hvor alt ville foregå på spansk. Slik havnet jeg til slutt opp med å søke til Costa Rica. Etter dette ble bestemt har jeg fått spørsmål om jeg er gal, men det kan jeg fortelle at jeg ikke er! Noen tror jeg aldri vil klare dette, men som mange vet er det en stor motivasjon for meg å motbevise dem som tviler på at jeg klarer det.

 

 

 

 




Carina Jakobsen



Siden jeg reiser på utveksling til Costa Rica skoleåret 16/17 vil dette være den beste og enkleste måten å oppdatere venner og familie.



arkiv


· Mars 2017 · Januar 2017 · Desember 2016 · November 2016 · Oktober 2016 · September 2016 · August 2016 · Juli 2016 · Juni 2016


kategorier


  • » Blogg



  • linker


    · blogg.no · Få din egen blogg!


    design







    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
    Bloggen ligger på
    blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

    hits